Ukraina-krigen sett i historisk samanheng, frå ein nordisk synsstad.

Av Koryakov Yuri – Eget verk, CC BY-SA 2.5, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=1553941

Innleiing.

Her vil eg sjå Ukraina-krigen i historisk samanheng, utifrå eit nordisk perspektiv. Ja, kvifor ikkje, når vi ættar frå dei nordiske vikingane? Kva betydning får den kristne kyrkja her?

Frå kald til varm krig.

Kissinger er ein av hovudpersonane som forhandla fram at USA skulle opne for handel med Kina. Han meinte faktisk global orden er viktigare enn amerikansk patriotisme og loljalitet. Han yngste ikkje Ukraina inn i NATO, for han yngste ikkje at det skulle verte eit bruhovud for den ein til å kue den andre, men verte ei bru mellom øst og vest. USA og Vesten la seg på ei anna linje og så vart det krig. Og kva no? Kissinger foreslår for Ukraina å forhandle, kanskje dei må gi frå seg Krim og Donetsk.

Men er det ikkje først og fremst folket i desse regionane som må få avgjere det då? Med folkeavstemming altså. Om fleirtalet er knapt, får det kanskje ikkje så mykje å bety, men er det overveldande, kan det vel verte avgjerande. Men når det allereie har vorte krig, så heng det sikkert saman med storpolitiske interesser og kva kan det bli til?

Professor Bent Jensen har vore leiar for Center for Koldkrigsforskning i Danmark. Her refererer han til Henry Kissinger: «Vesten må forstå at for Russland er ikke Ukraina bare en fremmed stat, for det var her med Kiev som hovedstad at Russlands historie begynte.» Det går lang tilbake, til Gardarriket og Kieven Rus i vikingtida. Jau, det har betydning det også, den tråden kan eg ta opp igjen i kommentarfeltet. Men nærare historie er meir aktuell, at Russland tok Krim i 1771, heldt på å tape den i Krimkrigen, tapte den i verdskrigane, men vann den att. Men miste den stilt og frededeleg under Sovjetunionen i 1954.

Russlande mista Krim stilt og fredeleg under Sovjetunionen.

 Nina Krutsjon ættar frå Nikita Krutsjov. Her fortel ho at Stalin førde ein sentraliseringspolitikk som var ei ulykke for Ukraina, men at Krutsjov førde ein desentraliseringspolitikk der han overførde Krim til Ukraina. Ho påstår at Putin fører ein sentraliseringspolitikk som minner om stalinismen. Eg synest artikkelen lærer oss mykje, så eg tek med heile artikkelen.

Sitar frå

https://www.nrk.no/urix/khrusjtsjovs-barnebarn-om-krim-1.11607566?fbclid=IwAR1q2xpdm2jCj2PBiTXFUvx7l6IJf6kgqYhcBGfPAI3cpfJN8ukI9lOPfIQ :

Bestefaren hennes ga Krim til Ukraina

WASHINGTON D.C. (NRK): Professor Nina Khrusjtsjova tror Krim igjen vil være russisk etter morgendagens folkeavstemning. Men hun er stolt av at bestefaren hennes ga halvøya til Ukraina i 1954.Publisert 15. mars 2014 kl. 11:12 Oppdatert 15. mars 2014 kl. 12:17

Artikkelen er flere år gammel.Nina Khrusjtsjova sammen med sin bestefar Nikita Khrusjtsjov i 1971.

FOTO: PRIVAT

– Min bestefar var glad i Ukraina og mente nok ukrainerne hadde lidd nok i Stalin-tida, forklarer Nina Khrusjtsjova.

Hun er egentlig oldebarnet til Sovjet-lederen Nikita Khrusjtsjov, men da hennes bestefar falt ved fronten i 1943 adopterte Khrusjtsjov Ninas to år gamle mor. Derfor var mannen som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964 Ninas bestefar.

Les: Ukraina og det historiske hatet

Bet gjestene i beinaBESTEFAR: Sovjet-lederen Nikita Khrusjtsjov, som var bestefaren til Nina Khrusjtsjov, hadde et nært forhold til Ukraina.

FOTO: NTB SCANPIX

– Han lot meg gjøre som jeg ville da jeg var liten. Jeg var svært egenrådig, og moren min kunne bli rasende, men bestefar bare sa: La henne holde på, forteller Khrusjtsjova om bestefaren som lot henne sitte under bordet da han hadde store lunsjer med viktige gjester.

Der satt vesle Nina og bet gjestene i anklene.

– Det var bare ham som syntes det var søtt, forteller Khrusjtsjova med et smil.

NRK møter henne i lokalene til et forskningsinstitutt i Washington D.C. Dit er professoren ved universitetet New School i New York kommet for å snakke om en bok hun har skrevet om sin egen familie.

Hun er en aktiv samfunnsdebattant og har vært mye i amerikanske medier etter at opprøret i Ukraina startet. Lenge før Janukovitsj-regimet falt advarte Nina Khrusjtsjova om at russiske styrker ville innta Krim. Og hun fikk rett.

Nå er hun sikker på at Krim igjen vil bli russisk.

– Russland kan også komme til å ta seg til rette i grenseområdene der det er mye viktig industri. Det gjenstår å se hva som vil skje, sier hun.

Les: Demonstrerer mot Lavrov i London

Ga bort Krim i all stillhet

Nikita Khrusjtsjov hadde et nært forhold til Ukraina gjennom hele sitt liv. Som ung var han gruvearbeider der. Han snakket ukrainsk og hans kone var fra Ukraina.

På 1930-tallet led folk i Ukraina forferdelig under Stalins regime. Republikken skulle stå for matproduksjonen til store deler av Sovjetunionen, men befolkningen i Ukraina måtte selv sulte. Ukraina ble også svært ødelagt i krigsårene, og da Stalin døde i 1053 og Khrusjtsjov overtok, var det naturlig for ham å gi Krim-halvøya tilbake til Ukraina.

Det var best slik, sa Khrusjtsjov, som også pekte på at den russiske republikken ikke hadde noen fysisk grense til Krim.

– Han ønsket å desentralisere Sovjetunionen mer, og dette var et av de første tiltakene, forklarer Nina Khrusjtsjova. Det var ingen stor sak den gangen siden Sovjetunionen var et land, og avisen Pravda spanderte bare en notis på hendelsen.

– Putin ødelegger RusslandSTALIN-HYLLEST: Gjenskinnet i gulvet på t-banestasjonen i Moskva viser utsmykninger i taket på stasjonen som er dekorert i Stalin-stil.

FOTO: IVAN SEKRETAREV / AP

Nina Khrusjtsjova har arvet sin bestefars temperament og er ikke redd for å si nøyaktig hva hun mener om president Putin.

– Han har brakt Russland langt tilbake. Han sentraliserer der russere lenge har forsøkt å desentralisere. Han samler makten og ødelegger de demokratiske institusjonene som er blitt bygget opp.

Khrusjtsjova går så langt som til å hevde at Putin til og med forsøker å gjenreise diktatoren Stalin.

– I 2009 ble en av de store T-banestasjonene i Moskva pusset opp i stalinistisk stil med en inskripsjon i gullbokstaver som hyller Stalin. Jeg reagerer sterkt på slikt, forklarer hun

Visumnekt for alle russere

Som de fleste andre tviler ikke Nina Khrusjtsjova på utfallet av folkeavstemningen på Krim i morgen. Hun mener USA og EU må samarbeide om strenge sanksjoner mot Russland dersom landet annekterer halvøya og kanskje også tar seg til rette andre steder i Ukraina.

Les: – Ingen kommer til anerkjenne resultatet av folkeavstemningen på Krim

– Gi visumnekt til alle russere både til USA og EU. Dersom 140 millioner mennesker blir nektet å reise til USA eller på skiferie i Alpene, tror jeg Putins popularitet raskt vil falle i Russland. Det er slike tiltak som vil hjelpe, sammen med økonomiske sanksjoner, avslutter den amerikansk-russiske professoren som flyttet til USA i 1991.

Olav Tryggvason voks opp i Gardarriket, vart med den tysk-romerske keisaren mot Danmark. Vart kristna i England og ville samle Noreg til eitt rike med kristendomen.

Gardarriket omfatta område i Ukraina, Kviterussland, Russland og Polen, dei store byane var Kiev og Novgorod. Det vart truleg grunnlagt av svenske vikingar på 800-talet. Dei nordisk vikingane hadde i alle fall eit godt forhold til Gardarriket.

https://snl.no/Gardarike

Folket i Gardarriket var ei blanding av nordiske, finske, baltiske og slaviske folk. Russisk og Russland kjem av rhos, som er ei romanisering av det greske ordet for Gardar.

https://en.wikipedia.org/wiki/Rus%27_people

Når Harald Hårfagre vart gammal, vart det strid mellom sønene hans, den eldste heitt Eirik og ville ha heile riket samla, så han kom i strid med nokre av brørne sine og fellte fem av dei, derfor fekk han tilnamnet Blodøks. Men bor hans, Håkon, kom heim frå England og jaga han or landet. Han vart kalla Håkon den Gode. Harald 2. Gråfell Eirikson var son til Eirik Blodøks og han vann over Håkon den Gode og tok makta. Han drap far til Olav Tryggvason før han var, så mor hans, Astrid, tok røminga, det er snakk om både Sverige og Orkenøyane, men sogene er samstemte om at Astrid hamna i Gardarriket, sidan hennar bror var i teneste hos Vladimir den Store av Kiev, så Olav voks opp der.

Keisar Otto 2. i det Tysk-Romerske riket gjorde ei kristnings-hærferd mot Norden og fekk Olav Tryggvasson med på laget. Dei møtte hærane til danskekongen Harald Blåtann og Håkon Jarl av Noreg. Først klarde dei ikkje å få gjennombrot, men så sigla dei rundt Jutland og vann eit stor slag, så både konge, jarl og hærmenn vart kristna. Men seinare vende Håkon tilbake til den gamle religionen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eirik_Blod%C3%B8ks

https://en.wikipedia.org/wiki/Olaf_Tryggvason

Sidan for Olav Trygvasson i vikingferd til England. Men der vart han kristna og døypte seg. Så for han attende til Noreg og ville samle landet til eitt rike under kristendomen eller kanskje vi skal seie med kristendomen. Så det var etter semje med den engelske kongen, men med motsetting til maktinteressa til den danske kongen. Og det vart til slutt hans bane.

https://snl.no/Olav_Tryggvason

Novgorod.

Novgorod oppstod ved eit knutepunkt mellom handelsvegar og er ein av dei eldste byane i Russland, den var først med i Gardarriket, men så vart den hovudstad i eit «Novgorod-rike» 1136-1478, med eit republikansk styre.

Sitat frå https://snl.no/Novgorod_-_by

I historiske kilder nevnes Novgorod for første gang i 859. I 862 regjerte varjagen (væringenRurik, men frem til 1100-tallet hørte byen stort sett under Kievriket. Fra 1100-tallet vokste Novgorods betydning, og den underla seg store områder mot øst og nord, helt opp til Kvitsjøen. Handels- og kulturforbindelsene med de nordiske land var livlige. Handelen vestover ble formidlet av gotlendingene, senere av Hansaforbundet. På 1300-tallet skal byen ha hatt 200 kirker og 40 000–80 000 innbyggere.

Novgorod motstod både tyske og svenske angrep, og unngikk tatarinvasjonen, men ble stadig sterkere truet av Moskva, som var vokst frem innen Novgorods koloniområde. I 1478 erobret Ivan 3 byen og fratok den selvstendigheten. I 1570 ble byen herjet av Ivan den grusomme, og fra 1611 til 1617 var den okkupert av svenskene. Mange historiske minnesmerker ble ødelagt under andre verdenskrig.

Kyiv Russland, alias Gardariket.

Her får vi vite litt meir om Kyiv-riket (Kyiv-Russland). Det må no vere det same som Gardarriket. I følgje krøniken bad dei finske og slaviske stammene i Nord-Russland den skandinaviske hovdingen Rurik om å komme og herske over dei, for landet var stort og rikt, men der var ingen orden.

Sitar frå https://nn.wikipedia.org/wiki/Kyivriket :

Kyivriket (òg kjent som Kyiv-Rus eller Rus’ukrainsk Київська Русь, Kyjivs’ka Rus’russisk Киевская Русь, Kijevskaja Rus’kyrkjeslavisk Кыѥвьска Рѹсь, Kyjev’ska Rus’, stundom vert den noko unøyaktige forma Kyiv-Russland òg nytta på norsk) var ein stat som eksisterte frå om lag 880 til midten på 1100-talet. Sentrum i riket låg i Dneprdalen i dagens Ukraina og omfatta òg dagens Kviterussland og sentrale delar av det som i dag er den europeiske delen av Russland, ikke minst Opolje-området nordaust for Moskva med byar som VladimirSuzdal og Jaroslavl.

Riket var den første slaviske statsdanninga. Sentralt i danninga av riket var nordiske varjagar, spesielt Oleg av Novgorod.

Skal ein tru den såkalla Nestorkrønika, som blei skriven i Holeklosteret i Kyiv omkring år 1100, blei riket grunnlagt av den skandinaviske hovdingen Rurik i året 862. Krøniken fortel om ein skandinavisk hovding som blei bede av dei slaviske og finske stammene i Nord-Russland om å kome og herske over dei. Landet vårt er stort og rikt, men det er ikkje nokon orden der, sa dei finske og slaviske stammene til Rurik, etter kva krønika fortel. Rurik slo seg ned i Aldeigjuborg, byen som i dag heiter Staraja Ladoga, som ligg like sør for Ladoga. Etterfølgarane til Rurik skaffa seg så kontroll fyrst med Novgorod og sidan med Kyiv. Då Kyiv blei innteke av dei skandinaviske varjagaene, hadde dei skaffa seg kontroll med mesteparten av handelsruta frå Austersjøen til Svartehavet, sjølve hovudvegen frå Skandinavia til Konstantinopel. Opplysningane om kva som skjedde då Kyiv-riket blei grunnlagt, er sjølvsagt ikkje pålitelege, men speglar dei minna ein hadde meir enn 200 år seinare om det som var hendt. At det var eit sterkt skandinavisk element blant dei som la grunnen for riket, er det liten grunn til ikkje å tru.

På 1200-talet gjekk staten i oppløysing, mellom anna på grunn av mongolinvasjonen og mindre handel etter plyndringa av Konstantinopel under det fjerde krosstoget. Kyivriket blei etterfølgd av fleire småstatar, mellom anna Vladimir-SuzdalGalitsj-Volynia og Republikken Novgorod.

Innlegg i debatten.

Innlegget til Bent Jensen vart delt på ei FB-side og eg deltok i debatten. Nokre av kommentarane mine tek eg med her.

Samanlikning mellom Ukraina og Norden.

Det er mange som samanliknar Ukraina med Noreg og Norden. Men det førekjem meg at denne samanliknande politikken ikkje er særleg avansert eller djuptgripande. Norden vart protestantisk, under innfløytelse frå våre nære naboar. Evangelisk forkynning fekk rotfeste og lærde oss å bruke fredelege metode og metodene i den nye naturvitskapen var også fredelege. Så i Noreg fekk vi nasjonalt sjølvstende så å seie utan krig. Det sprang ut av den politiske situasjon, så vi må berømme våre naboar for det også, spesielt England. Hadde vi forstått oss betre på det og verdsett det meir, så hadde vi vore betre i stand til å gir gode råd, for å geleide Ukraina og andre vidare til fridom og nasjonalt sjølvstende, med demokratisering. Det er av hjertet mitt første valg og det kjem det framleis til å vere, men det er langt i frå opplagt at eg og sikkert fleire med meg, får det slik. Når så er sagt, så vil eg minne om at det er mange som tvert om vil motarbeide nasjonalstaten og gjer slutt på den, i staden for å utvikle den vidare. Dei ser visst for seg at ein globalisme skal ta over, men det fungerer mest som ein fordummande utopi. Likevel fungerer den tydelegvis til å motarbeide ei slik utvikling i Ukraina.

Det er ikkje så enkelt å samanlikna Noreg og Ukraina. Noreg fekk sjølvstende i 1814, men det var framleis eit politisk spel og vi kan vere glade at det gikk så vel. Russarane tok Krim i 1771, Sevastopol på Krim fall i Krimkrigen (1855), men fekk ikkje så store konsekvensar likevel, russerane beheldt likevel Krim. Dei tapte krim i første og andre verdskrig, men vann den tilbake. Krim vart overført til Ukraina i 1954, men framleis i Sovjetunionen, så det gjekk stille for seg.

Krim-krig.

Når vi samanliknar med Norden, må vi også erkjenne skilnaden. Så la oss sjå litt på den historisk bakgrunnen. Khrutsjov gav Krim tilbake til Ukraina, medan landet framleis var Sovjet-republikk, så det fekk lite merksemd. Han var frå Ukraina og førde ein meir desentraliserande politikk, som motsetnad til Stalins sentralisme. Oldebarnet hans fortel om det her og påstår at Putin fører ein sentraliserande politikk.

I folkeavstemninga på Krim i 2014, etter at Russarane hadde invadert, vart det overveldande fleirtal for at den skulle vere russisk, men det var ikkje alle som godtok den. https://www.dagbladet.no/…/folkeavstemning-i-gang…/61486486

Russarane tok Krim i 1771. Dei tapte den ei stund under andre verdskrig, men vann den att.

I Krim-krigen vart det strid om halvøya, det var ein storkrig og hang saman med at nasjonane grupperte seg etter den Romersk-katolske kyrkje og den ortodoske kyrkje, sitat frå https://snl.no/Krimkrigen :

“Våpenet Napoleon 3 og den franske regjeringen brukte var en langvarig konflikt i to viktige kristne kirker i det osmanske Palestina: fødselskirken i Betlehem og gravkirken i Jerusalem. Her hadde det i århundrer vært kjempet mellom katolske og ortodokse prester om kontroll. Frankrike hadde på midten av 1700-tallet blitt utnevnt til beskytter av alle katolske undersåtter av den osmanske sultanen, mens Russland hadde fått samme status for de ortodokse undersåttene. I 1853 tvang franske myndigheter ved hjelp av kanonbåtdiplomati den osmanske sultanen Abdulmejid til å gi innrømmelser til de katolske prestene i kirkestriden.

Russlands tsar Nikolaj 1, en dypt religiøs mann, reagerte kraftig, siden dette i russiske øyne var et brudd på den russisk-osmanske fredsavtalen av 1774. Han sendte russiske armékorps mot de osmanske vasallfyrstedømmene Moldavia og Valakia (Donaufyrstedømmene) som svar, og krevde at Russland ble utnevnt til beskytter av alle de tolv millioner ortodokse innbyggerne i det osmanske riket. Som svar sendte de franske og britiske myndighetene flåtestyrker inn i Svartehavet for å støtte opp under osmanerne, og overtalte sultanen til å avvise de russiske kravene. I juli 1853 beordret Nikolaj 1 de russiske styrkene til å okkupere Moldavia og Valakia; osmanerne erklærte krig mot russerne som svar og gikk til motangrep.”

Både den ortodoks og den katolske kyrkja har befesta seg i Ukraina og vi merkar tydeleg dei religiøse motsetnadane i denne krigen. Men så spørst det kor mykje ein legg i det også.

https://www.nrk.no/…/khrusjtsjovs-barnebarn-om-krim-1…

Heimalne globalistar.

Det er visst mange i Oslo-området, spesielt på venstresida, som er så heimalne at dei ikkje ser lengre enn til sin eigen navle, så når nokon annan kjem og ser på noko anna og snakkar om det, så påstår dei at dei er heilt ute på viddene. Når dei gjer den “verdens-anskuelsen” til globalisme, vert det skikkeleg gale. For når dei ser på sin eigen navle, forstår dei seg likevel ikkje på sin eigen biologi, slik sett blir det som om dei ikkje klarar å sjå så langt som til sin eigen navle. Det er som ei høne som verp egg, men som er så historielaus at ho ikkje hugsar at det er hennar egg og forstår ikkje at det er viktig for henne å ruge på egga, til tross for at ho har ei hønsehjerne.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s